Kort svar: NAD er helt nødvendig når muskelcellene omsetter næring til energi. Under trening endres balansen mellom NAD+ og NADH, og regelmessig aktivitet kan påvirke enzymer som gjenbruker og regulerer NAD. Det gjør NAD-systemet til en spennende del av kroppens treningstilpasning. NR og NMN er biologisk interessante i denne sammenhengen, men en stabil prestasjonsgevinst hos friske, aktive mennesker er ennå ikke slått fast.

NAD brukes under trening: Ja. NAD+/NADH inngår i energiomsetningen i alle arbeidende muskler.
Trening påvirker NAD-systemet: Sannsynligvis, men responsen avhenger av vev, intensitet, treningsstatus og tidspunkt for måling.
Mer NAD gir bedre prestasjon: Ikke dokumentert som en generell regel hos mennesker.
Når musklene arbeider, øker behovet for ATP – energivalutaen som driver muskelsammentrekning. NAD deltar i reaksjonene som overfører elektroner fra karbohydrat og fett videre mot energiproduksjonen.
NAD+ kan ta imot elektroner og bli til NADH. NADH kan levere dem videre, blant annet til elektrontransportkjeden i mitokondriene. Forholdet mellom formene endres kontinuerlig og må gjenopprettes for at energiomsetningen skal fortsette.
NAD er derfor ikke en «pre-workout» eller en energidose. Det er en del av maskineriet som må fungere hele tiden. Les den grunnleggende forklaringen i forskjellen på NAD, NAD+ og NADH.
Ved hardt arbeid kan hastigheten i glykolysen bli svært høy. NADH må oksideres tilbake til NAD+ slik at energiproduksjonen kan fortsette. Omdanningen av pyruvat til laktat er én måte cellen raskt regenererer NAD+ på.
Dette er en viktig nyanse: Laktat er ikke bare et avfallsstoff, og høyere NAD+ er ikke alltid et mål i seg selv. Det avgjørende er at cellen kan holde redoksbalansen og energiflyten i gang under belastningen.
Forskning peker mot at fysisk aktivitet påvirker NAD-metabolismen, men svaret varierer etter hva som måles. En akutt økt kan midlertidig endre NAD+/NADH-forholdet, mens langvarig trening kan endre enzymaktivitet og kapasitet.
En faglig gjennomgang fra 2023 beskriver vevsspesifikke effekter av akutt trening og trening over tid. Forfatterne fremhever at menneskedata er mer begrensede enn dyredata, og at lever, muskel, fettvev og hjerne ikke nødvendigvis responderer likt. Les gjennomgangen i PubMed.
En systematisk oversikt og metaanalyse fant at trening øker uttrykket av NAMPT i menneskelig muskel. NAMPT er et nøkkelenzym i cellenes gjenbruksvei for nikotinamid til NAD. Se analysen i PubMed.
Dette støtter tanken om at regelmessig aktivitet hjelper cellene å tilpasse NAD-systemet til økt energibehov. Det forteller ikke at alle bør forsøke å maksimere en laboratorieverdi.
Utholdenhetsarbeid utfordrer mitokondriene over tid og stimulerer tilpasninger som økt kapillærtetthet, bedre oksidativ kapasitet og flere eller mer funksjonelle mitokondrier. NAD-systemet inngår i disse prosessene, men er bare én del av et stort nettverk.
Styrketrening gir andre krav til energiomsetning og signalering. Den viktigste dokumenterte gevinsten er bedre styrke, muskelmasse og funksjon når treningen doseres og progresseres riktig. Hvor mye NAD-metabolismen alene forklarer tilpasningen, er ikke avklart.
Intervalltrening kombinerer høy energihastighet med gjentatt restitusjon. Det påvirker redoksbalanse og mitokondriesignaler kraftig. Det finnes likevel ikke grunnlag for å si at intervaller er «best for NAD» uavhengig av mål, helse og treningsbakgrunn.
Den mest robuste strategien er en kombinasjon av kondisjon og styrke som kan gjennomføres jevnlig. Hvis hovedmålet er sunn aldring, er funksjon og kontinuitet viktigere enn å optimalisere én molekylær mekanisme.
Aldring er forbundet med endringer i mitokondriefunksjon, inflammasjon, aktivitet, hormoner og en rekke metabolske systemer. Flere studier og modeller peker mot endret NAD-metabolisme i aldrende vev, men funnene er ikke identiske på tvers av målemetoder og organer.
Lavere fysisk aktivitet kan både være en årsak til og en konsekvens av redusert funksjon. Derfor er det vanskelig å skille «ren aldring» fra treningstilstand, sykdom og livsstil i tverrsnittsstudier.
Den praktiske konklusjonen er likevel sterk: Trening motvirker aldersrelatert tap av kapasitet gjennom mange dokumenterte mekanismer, også når den direkte NAD-effekten er usikker.
Den biologiske teorien er interessant: Hvis en NAD-forløper øker NAD-relaterte markører, kan det tenkes å støtte deler av energisystemet. Kontrollerte menneskestudier har foreløpig ikke vist en stabil prestasjonsgevinst hos friske, så dette er et lovende forskningsspørsmål heller enn en etablert ergogen effekt.
En faglig gjennomgang av NAD-behandlinger og skjelettmuskel konkluderte med at NAD-forløpere i de tilgjengelige studiene ikke tydelig forbedret muskelmetabolisme eller atletisk prestasjon hos friske personer. Les gjennomgangen i PubMed.
En metaanalyse fra 2025 fant heller ikke støtte for at NR eller NMN bevarer muskelmasse eller fysisk funksjon hos eldre voksne. Les metaanalysen.
Det utelukker ikke at bestemte pasientgrupper, doser eller kombinasjoner kan vise effekt i fremtidige studier. Det betyr at et kosttilskudd ikke bør selges som en dokumentert prestasjonsfremmer i dag.
En opplevd effekt kan skyldes reell individuell respons, forventning, bedre rutiner, endret søvn, variasjon i treningsbelastning eller placebo. Uten kontrollgruppe er det vanskelig å vite hva som forklarer forskjellen.
Subjektiv energi er viktig for den enkelte, men bør ikke brukes som bevis for at NAD i muskel har økt eller at langtidseffekten er positiv. En periode med systematisk registrering av søvn, treningsbelastning og dagsform er mer informativ enn et enkelt inntrykk.
Det finnes ikke en etablert akutt dose eller et tidspunkt som gir en dokumentert prestasjonsøkning. NR og NMN er heller ikke sentralstimulerende midler på samme måte som koffein.
Å ta større dose før en økt fordi man forventer rask energi, mangler faglig grunnlag og kan øke risikoen for plager eller unødvendig høyt inntak.
Hvis målet er styrke, kondisjon, helse eller funksjon, bør innsatsen prioriteres slik: et fornuftig program, nok mat og protein, tilstrekkelig restitusjon, søvn og progresjon. Effekten av disse tiltakene kan måles og justeres.
Et NAD-produkt kommer langt senere i prioriteringen. Hvis du likevel vurderer det, bør du kjenne forskjellen mellom NR og NMN, lese om sikkerhet og bivirkninger og kontrollere produktet i vår kjøpsguide.
Styrke to eller tre ganger: Tren store bevegelsesmønstre med belastning som kan økes gradvis.
Kondisjon gjennom uken: Kombiner rolig arbeid med noe høyere intensitet dersom helsen tillater det.
Daglig bevegelse: Gange, trapper og korte aktive perioder reduserer tiden helt i ro.
Restitusjon: Fordel belastningen slik at søvn, smerter og funksjon holder seg stabile.
Mål fremgang: Følg styrke, fart, pulsrespons, arbeidskapasitet og opplevd anstrengelse – ikke en ukjent NAD-verdi.
Styrketrening påvirker energiomsetning og NAD-relaterte signalveier, men det finnes ikke et enkelt, universelt tall for hvor mye NAD øker i menneskelig muskel. Effekten kan avhenge av treningsstatus, øvelser, volum og tidspunkt for prøvetaking.
Det er ikke dokumentert. De to treningsformene gir forskjellige tilpasninger og kan utfylle hverandre. Velg intensitet ut fra mål, kapasitet og risiko.
Dagens samlede dokumentasjon støtter ikke NR eller NMN som en bevist metode for å bevare muskelmasse eller fysisk funksjon. Styrketrening, nok protein og behandling av sykdom eller mangeltilstander har bedre grunnlag.
Bruk prestasjonsmål som er relevante: samme arbeid ved lavere anstrengelse, høyere styrke, bedre testtid eller økt treningsvolum. En endring i en NAD-markør uten funksjonsendring er vanskelig å tolke.
Spørsmålet setter to deler av samme system opp mot hverandre. NAD+/NADH er nødvendig for mitokondriell energiproduksjon, mens mitokondriene bruker og påvirker redoksbalansen. Kroppen fungerer som et nettverk, ikke som én flaskehals.
Trening påvirker NAD-systemet fordi energiomsetningen må tilpasse seg belastning. Regelmessig fysisk aktivitet kan endre enzymer og vevsspesifikke prosesser som bidrar til NAD-omsetning. Det er en interessant del av forklaringen på treningstilpasning.
For aktive mennesker er prioriteringen enkel: La god trening, søvn og ernæring være fundamentet. Et NAD-produkt kan vurderes som et interessant supplement med realistiske forventninger, men ikke som en erstatning for treningsarbeidet. Se vår guide til NAD-tilskudd i Norge dersom du ønsker å sammenligne alternativer.
Walzik mfl. (2023): Vevsspesifikke effekter av trening på NAD+
Sun mfl. (2023): Trening og NAMPT i menneskelig muskel
Campelj mfl. (2022): NAD-behandling og muskeltilpasning
Metaanalyse (2025): NR/NMN, muskelmasse og fysisk funksjon
Sist faglig gjennomgått 21. juli 2026. Innholdet er generell informasjon og ikke medisinsk rådgivning.